Nidstang

Skalden Egil Skallagrim var en fiende av kong Eirik Blodøks og konen hans, Gunnhild. Sagaen om Egil forteller hvordan han forbannet ­kongeparet ved å reise nidstang. Han tredde et hestehode på en ­hasselstang, risset runer og leste besvergelser over det. Til sist vendte han det gapende hestehodet mot land. Dette var en farlig, magisk handling som skulle uroe landvettene i distriktet slik at de jaget Egils fiender fra landet.

Det står uhygge av et gapende hestehode. Hesten var vikingtidens stasdyr, ridedyr for storfolk. Som nidstang ble hesten brukt på
magisk vis.

Ære og skam er ord som dekker den moralske koden som vikingtidens samfunn ble styrt etter. Et fritt menneske måtte leve med ære.
Ble det kastet skam over en person, enten ved spott, hån eller
legemsfornærmelse, måtte det hevnes. En fryktelig måte å krenke et menneske på, var å reise nidstang. Da slapp man ukjente krefter løs.