Odins ravner

Odin var den fremste guden i Norden i vikingtiden. Han var kongers og høvdingers gud, runemester, visdomsgud, diktekunstens gud og dødsgud. Ingen kunne måle seg med Odin i kunnskap og innsikt. Hvordan i all verden skaffet han seg all denne kunnskapen?

Noe av svaret ligger i de to ravnene, Hugin og Munin, Odins fugler, som satt på skuldrene hans når han selv satt benket i Valhall, i høysetet ­Lidskjalf. Herfra hadde han kosmisk utsyn, han så ut over hele den vide verden. Herfra kunne han lynsnart sende av gårde vaktfuglene sine i alle himmelretninger, for å spore opp alt nytt som skjedde, i alvenes eller jotnenes eller menneskenes verden.
Hver morgen fløy Hugin og Munin ut i verden. Navnene deres betyr ”Tanke” og ”Minne”. Fuglene er symboler på Odins intellektuelle kraft, samtidig som de er hans personlige reportere. Hver kveld vender de ­tilbake til sin herre, setter seg én på hver skulder og hvisker i Odins ører hva de har sett og hørt. Et nyhetsbyrå før internetts dager!
Det hendte at vikinghæren malte ravnen på banneret sitt for å vise at flokken sto under Odins beskyttelse. Odin ble kalt for ”ravneguden”.

Odin omga seg med spesielle dyr. Foruten ravnene hadde han to ulver som følgesvenner. Hesten hans Sleipner hadde åtte bein og løp fortere enn noen annen hest. Sleipner fraktet døde krigere til møte med Odin i Valhall. Der ventet det dem et godt liv etter døden.