Skipet

Skipet er vikingtidens fremste symbol. Fordi nordboene var så dyktige skipsbyggere, kom de seg ut i verden. De lærte av fremmede kulturer, de fikk perspektiv på sitt eget i møte med det fremmede. Ofte var det snakk om vikinger på krigsferder og erobring, men like gjerne seilte nordiske folk i fredelig hensikt for å handle i fremmede havner. På sine ferder i vest, nord, sør og øst samlet nordboene seg verdifulle kunnskaper. Vikingtiden var en epoke preget av kulturmøte på alle plan.

Scenen viser to menn på fredelig ferd. Den unge fremst i stavnen lyser av utålmodighet. Den eldre i bakgrunnen gir gode råd. En kultur er avhengig av at kunnskap og erfaring overføres fra generasjon til generasjon.

Overklassens menn og kvinner fikk skip med seg i graven.
Oseberg-graven fra Vestfold inneholdt et vakkert utskåret skip.
Kvinnen som ble lagt i haug der en gang på 800-tallet, fikk med seg en trellkvinne og et overdådig utstyr av alt som kunne trenges i tilværelsen etter døden: vogn, sleder og kjøkkenutstyr, hester og hunder, senger, smykker og matvarer. Båten er det sentrale i gravfunnet. Man tenkte seg at de døde skulle ut og reise, til et land bortenfor de levendes.