Vingtor of Norway
Lukk
Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Historien om kunstneren

 

Roar Ydse (29.6.1915 - 26.1.96) har tegnet alle de 6 motivene som blir benyttet

på våre produkter.

De ble opprinnelig laget som bokomslag til bokverket ”Den norrøne litteraturen”

og utgitt på Det Norske Samlaget i 1962.

Roar Ydse vokste opp i Trondheim, men flyttet som 20-åring til Oslo hvor han

begynte som reklametegner. Dette yrket kombinerte han med sitt kunstneriske virke.

Allerede i gymnasdagene eksperimenterte han med et billedlig uttrykk inspirert

av norrøn mytologi og helleristninger. Denne delen av hans kunst formidler et

moderne og følsomt uttrykk, basert på våre forfedres symbolspråk.

Han karakteriserte selv bildene som nakne og brutale. Forståelsen av den

norrøne mytologien opparbeidet han seg på bakgrunn av lengre selvstudier.

Navnet Vingtor skriver seg fra en tegneseriekonkurranse Roar Ydse vant i

Aftenposten under krigen. Helten og hovedpersonen i denne serien het Vingtor.

Tegneseriestripene ble publisert i Aftenposten under deler av 2. verdenskrig

og var sterkt ironiske og spilte på den norske ”folkesjelen”.

Om norrøn mytologi

Myter er fortellinger, om guder og makter, om skapelsen av verden og menneskene, om merkelige hendelser som fant sted en gang bortenfor tid og rom. Til forskjell fra eventyr har myter vært oppfattet som sanne fortellinger – ikke i bokstavelig, men i symbolsk forstand. Alle mytene i en kultur omtaler vi som kulturens mytologi og regner den som én side av religionen. Mytologien er religionens arsenal av ideer som både speiler og påvirker kulturen.

Den norrøne mytologien rommer en mengde fargerike og fantastiske fortellinger der guder og makter spiller hovedroller. Mytene har fulgt menneskene i dagligliv og fest; myter var knyttet til kultur og ritualer for hjelp i liv og død. Norrøn mytologi forbindes med vikingtiden (750-1050), en epoke i Nordens historie før landene var kristnet.

Det var den kristne verden som sørget for at de gamle mytene ble skrevet ned og overlevert til ettertiden. Et viktig navn i overleveringen av hedendommens myter, er Snorre Sturlason, islendingen som på 1200-tallet skrev en lærebok for diktere der de førkristne mytene sto i sentrum. Snorre bygde på gammel diktning, eddadikt og skaldedikt, som bruker myter som råstoff. En mengde av disse diktene er bevart til vår tid. Det gjør at vi fortsatt kan studere mytene og de religiøse ideene som preget Norden før kristendommen ble innført som eneste religion.

De norrøne mytene er portaler inn til en fremmed og annerledes kultur enn vår moderne; i mytene ligger sporene av et annet verdensbilde og andre guddommer og makter gjemt. Lenge etter at de hedenske mytene var del av en levende religion, ble fortellingene gjenfortalt og gjenbrukt i de nordiske landene. Norrøne myter har inspirert diktere, billedkunstnere og musikere gjennom mer enn tusen år. Fremdeles kan det være visdom å hente i de fargerike, gamle fortellingene.

En stor takk til Gro Steinsland, professor i religionshistorie ved
Universitetet i Oslo, som har tolket illustrasjonene.

 

Avisutklipp fra Aftenposten 6. desember 1941.

Trykk Enter for å søke eller Esc for å lukke